Sopprot mellom furu og kransmusserong?

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 26 februar 2020. Oppdatert 20 april 2020.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Ecology and management of the commercially harvested American matsutake.

Japanerne elsker den og amerikanerne kaller den furusoppen "pine mushroom"

kransmusserong, "tricholoma matsutake" vokser i en rekke land, deriblant Norge. Søker du i artsdatabanken, vil du oppdage at den er funnet i Hedemark og flere steder i Østfold. Det er en lite kjent sopp som de fleste overser, men de som kjenner den elsker den. Den er nok funnet flere steder enn det som fremgår av artsdatabanken, da flere sikkert ikke forteller hvor de har funnet den. Ville du fortalt til andre om du fant et sted med mye steinsopp, kantarell, matriske eller noen av de eksotiske kremlene? Mest sannsynlig ikke. Poenget er at kransmusserong er nesten like ettertraktet som italienernes hvite diamant, Alba trøffelen som vi har skrevet en lengre artikkel med mange vidoer om hvordan kan dyrkes (jfr den semantiske lenkesamlingen).

Det regnes som umulig å dyrke kransmusserong.

Japanese scientist have attempted for decades to artificially inoculate trees with matsutake. There is no record or claims of success, save 1 second hand account. A seedling was placed in an existing shirro, colony of matsutake, and removed later. Matsutake was found on it's roots.

Kilde: http://www.matsiman.com/

Amerikanerne påstår at de kan dyrke den amerikanske varianten og ryktet sier at koreanere har greidd å dyrke den asiatiske varianten. Vil du granske dypere på dette, kan du søke på tricholoma matsutake cultivation eller matsutake mushroom cultivation eller varianter av dette. Det første søket gir en rekke treff deriblant vitenskapelige artikler på Google Scholar.

Jeg fikk fatt i 5 poser a 30 g mycelium av kransemusserong og prøvd å få den til å gro i symbiose med Dawn Redwood (Metasequoia glyptostroboides) også kalt urtidstreet som vist på de neste to videoene.

Jeg har også inokkulert myceliet på 13 små Japansk rød furu (Pinus densiflora) trær. Tiden får vise om det om noen år kommer opp kransemusserong.

Hvordan vokser den i Norge og er det mulig å dyrke den her?

Her i landet vokser kransmusserong på mager sandjord under furutrær. Har du kjørt oppover Østerdalen, Storelvdal eller Engerdal finner du typiske steder der den vokser. Kilometer med kilometer med furutrær som vokser på sandmorener. Det er nok derfor de fleste funnne som er rapportert i Norge stammer fra Elverum. Er det ikke for kaldt eller andre negative miljøfaktorer, ser jeg for meg at den også vokser på sandmorenene blant reinsmose i Femundsmarka der furuskogen dekker den vakre urskogen. Så hadde jeg hatt tilgang på det miljøet, var det der jeg ville prøvd å dyrke den. Alternativt kan man be en bonde om å få ta med noen sekker av denne jorden hjem og prøve å dryke den selv. Dersom du tar en titt på videoene som følger med denne artikkelen, får du en ide om miljøet den vokser i.

Hvordan skaffe sporer eller mycelium?

The general public views matsutake mycelium origins as primarily spore oriented. Spore is like seed, produced to insure survival of the species. Plant the spore and the organism will grow. This is not true with matsutake.

Kilde: http://www.matsiman.com/

Da er det ikke rart at jeg ikke fant mycelium av kransmusserong når jeg søkt på nettet, men plutselig fant jeg at en ukrainer som jeg hadde kjøpt andre frø fra solgte mycelium av kransmusserong. Finner du selgeren xadoman777 (jfr de semantiske lenkene) på eBay og søker på tricholoma matsutake på hans side, ser du at han selger Tricholoma matsutake dry grain mycelium 10 g or 30g. Jeg har kjøpt mange frø fra denne ukraineren som sier han bare er videreselger (grossist) og ikke dyrker sopp eller planter selv. Frøene han selger er av høy kvalitet, han har vært noen år på eBa,y og har 100 % positiv tilbakemelding. Vi vet egentlig for lite om frø og plantehandlere fra det tidligere Sovjetunionen. Mange av dem er kommet langt på dyrking av blant annet druer som tåler norsk klima.

Når man inokkulerer mycelium bør det skje på stiklinger. Nå fikk jeg til å dyrke urtidstreet (Metasequoia glyptostroboides), Dawn Redwood eller vanngran av frø jeg kjøpte hos Happygreenshop på eBay. Han selger frø av en furuvarianter som jeg nå vil prøve å innokulere med myceliet jeg har fått fatt i. Mest sannsynlig blir det ikke noe av det. Men den som intet våger, vinner som kjent heller ingen ting. De trærne jeg har kjøpt frø av er meget dekortative, særlig som bonzai, så jeg blir ikke altfor skuffet om jeg ikke får det til. Bogropavel selger sporer og mycelium av en rekke sopper på eBay, blant annet av hvit og sort trøffel. Der er norske plantesentre som selger eiketrær og storhassel inokkulert med burgund trøffel. Det er mye letter å få til enn kultivering av kransmusserong. Å dyrke saprofytte sopper som østerssopp eller sjampinjong er like lett som å dyrke salat. Er du interssert i det er det ikke noe problem å få fatt i mycelium. Du kan dyrke østerssopp på kaffegrut eller halm. Den er som sagt like lett å få til som salat eller jordskokk.

Vertstrestiklinger som jeg vil teste ut.

Jeg har frø av flere sorter som jeg vil teste som vertstrær. I tillegg har jeg frø av langt flere i dypfryseren som ligger lagret i -18 grader celcius (samme temperatur som frøbanken på Svalbard). Jeg prøver følgende vertstrær som kan dyrkes som bonsaitrær:

Hvor det siste ikke er et furutre, men prøves siden det er en god nitrogenfikserer som vokser i sandholdig jord. Må tenke over om jeg vil prikle stiklingene sammen med noen av furutrærne. De er antagelig ikke antagonistiske.

Siktagran for klimaet.

Det var overskriften i NrK dagsnytt 18 i går. Det må da være trær som er mye mer spennende enn siktagran, vokser fort og binder minst like my CO2. Eik er ihvertfall et tre som etter 40 år binder minst 25 tonn CO2 om det får utvikle seg fritt. I tillegg kan det inokuleres med trøffelmycelium som gjør at det vokser fortere. Jeg har tre sorter valnøttrær som er ca en meter høye. Svart valnøtt som har giftig rot, er inokkulert med svart trøffel. Skulle det bli noe av den trøffelen, vil jeg ikke spise den. Hvit valnøtt (smørvalnøtt) og vanlig valnøtt (engelsk valnøtt) er inokkulert med hvit trøffelmycelium. Nå prøver jeg også å få til Japansk Valnøtt og Mandsjursk Valnøtt. Spirer de i vår eller sommer blir også de inokkulert med mycelium av hvit trøffel. Der er flere valnøttsorter, men det får holde med de fem. Siktagran er svartelistet og jeg holder med dem som har gjort det. Har du prøvd å ta deg frem gjennom en nesten ugjennomtrengelig granskog med nåler som stikker og alt er dødt under treet. Du finner heller aldri sopp under siktagran. Den steriliserer skogen. En mer invaderende plante kan ikke jeg tenke meg.

Aller best er det å plante trær i Afrika, der de vokser mye fortere. Gi det som U-hjelp til land som vil ha den. I myrene på Vestlandet er det forresten røtter etter store eiketrær som ble hogd ned av Vikingene. Det er kanske mer naturlig og bedre for miljøet å plante norsk eik inokkulert med hvit trøffel (fra Alba) enn å plante siktagran som "asfalterer" skogen under seg.

Jeg har forresten et annet forslag til Høyre. Det er lov å importere frø til Norge, men ikke barrot og stiklinger. Du kan ta med et lite antall avleggere selv. Dette er bare tull. Barrot dyrkes akvaponisk og kommer aldri i kontakt med jord. Det samme gjelder harvedstiklinger. Profesjonelle plantehandlere desinfiserer barrøtter og harvedstiklinger. Uansett kan du desinfisere dem når du mottar dem også før du setter dem i jord. Da vil interesserte mye raksere få adgang til store mer eksotiske planter. Det bør ihvertfall være noe for liberale Venstre som også har miljøvernministeren.

Tar du mot stafettpinnen og fortsetter om jeg mislykkes?

Jo flere som prøve i Norge, dess større er sjansen for å lykkes. Det aller enkleste og beste er antagelig å finne soppen i skogen, ta med noen sekker av jorden og prøve selv. Du må selvsagt få lov til det av bonden som eier skogen. Jeg har forhåpentligvis gitt deg noen ressurser på nettet, særlig av vitenskapeliger artikler som øker din sjanse for å lykkes. Ta gjerne kontakt om du har spørsmå eller kjenner noen som har fått til å kultivere kransmusserong.

Skoghage og myceltsunami.

Det er overskriften på denne artikkelen.

Mykorrhizasopper spiller en sentral rolle i karbonlagring. De lever på planters røtter og produserer glomalin. Studier har vist at glomalin står for 27 prosent av jordkarbonet i en sunn, levende jord. Det er et sterkt og varig lim som inngår i jordaggregatene. Mengden mykorrhiza og glomalin blir opprettholdt og økt ved dyrkingspraksis uten jordarbeiding, dekkvekster, underkultur, moderat tilgjengelighet av fosfor og tilpasset vekstskifte.

Fosfater er i ferd med å bli en global mangelvare etter tiår med storstilt gruvedrift. Fosfationer danner ekstremt uløselige forbindelser med elementer som jern, aluminium og kalsium. Alle disse finnes det rikelig av i stein og jord men de sprer seg ekstremt sakte. Noen råtesopper er imidlertid i stand til å hyperakkumulere denne typen jord- og mineralbundetbunnet fosfor i sopphatten, som så frigjøres som plantetilgjengelig næring når sopphatten brytes ned. Kanskje er behovet for eksternt tilført fosfor helt overflødig, særlig der det er gjødslet med kunstgjødsel over lang tid er det bundet opp mye fosfor i jordsmonnet.

Jeg hører ofte at hageiere klager på at de har mange skadedyr i hagen og at frukttærne ikke blomstrer. Det er helt naturlig Ola og Kari om trær og planter ikke får de rette miljøbetingelsene. Få vet hva en skogshage er og hvilket samspill det er mellom ulike planter, busker, trær og ikke minst sopp. Høire vil altså tapetsere Norge med siktagran og MDG ungdom vil ha genmodifisert mat. Det er nok noen i det partiet som kan mer om genmodifisering enn meg, men først ville jeg studert grundig de løsninger som ligger rett foran nesen vår, det naturen selv har sørget for å tusener av år. Det hevdes at mennesker er bedre til å plante skog enn Vår Herre og det stemmer på en måte. Menneskene kan velge ut de sortene de vil så og plante, mens Vår Herre får hjelp av vær og vind, innsekter, mikroorganisemer, dyr og fugler. Selv om soppsporer og frø kan spres med vinden over kontinenter kan mennesker mye letter fly ønskede frø (for eksempel av Kiwi) fra New Zealand eller hardvedstiklinger og barrot (om det var lovlig) av fikenplanter fra Sør Amerika eller Sør Afika.

Spaden på hylla – soppens rennesanse skriver de dyktige plantedyrkerne hos Efferus om skogshagen. Firmaet selger også hassel og eik med inokkuert burgundtrøffel som du kan kjøpe via deres nettbutikk. Høyre og MDG ungdom, jeg anbefaler dere å lese deres artikkel om skoghage før dere tapetserer landet med siktagran eller genmodifiserer planter. Noen ganger er det bedre å studere hva naturen selv gjør i stedet for å studere mer eller mindre seriøse vitenskapelige artikler. For eksempel kan du i neste artikkel lese om ugress er en venn eller en fiende.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /