Urtidstreet et "levende fossil", brysomme frø og stiklinger.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 27 april 2018. Sist oppdatert 26 mai 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Fossiler eller nåler i høystakken?

Hvor mye vet vi om faunaen i regnskogen, på isolerte stillehavsøyer, i Sibir og fjerne utilgengelige daler i Kina og andre land? På Skolelaboratoriets blogg ved UIB, skriver Frede Thorsheim om biologisk mangfold på naturfag, der han nevner et interessant tre som jeg har frø av og som vokser på terassen min her i den kalde aprilvinden våren 2018. Treet jeg snakker om er urtidstreet, Metasequoia. Dette treet dannet store skoger for 100 millioner år siden, men var frem til 1940-tallet bare kjent som fossil.

Arten ble nemlig funnet i en avsidesliggende dal i Kina, der det ble hentet frø i 1948. Frø og stiklinger er spredd til botaniske hager i hele verden, og treet på Milde er nå stort og livskraftig.

Søker du på urtidstreet i artsdatabanken, får du treets vitenskapelige navn, Metasequoia glyptostroboides, på engelsk "Dawn Redwood".

Vil du bidra til CO2 fangst (det kan være bedre å la mosen - den er som regel sur - og blåbærbuskene gro i hagen din, men det er en annen sak som du kan lese mer om i Thorseims artikkel lenket til ovenfor) og bevare treet, er det egnet til bonsai dyrking:

I Kina vokser treet i fuktig jord langs elver og rismarker, og kalles lokalt for shui-shan, ’vanngran’.

Urtidstreet trives best på en solrik, lun plass, og er hardført til sone H4. Det tåler skygge og greier seg bra i forurenset miljø. I kjølig klima blir stammen kort og tykk med dype furer, men i varmere klima vokser det svært hurtig med slanke stammer. Blomstring krever også varme somre, og er ennå ikke observert hos oss.

Videre kan man i UIB artikkelen lese at treet som kan bil mer enn 50m høyt, med slank og jevntykk stamme opp til 2,5m i diameter er løvfellende som lerk.

Det blir aldri mørkt og dystert under urtidstreet. Bladverket er vakkert og mykt med elegante, smale blad regelmessig ordnet til to sider langs de ytterste, tynne skuddene: først lysegrønt om våren, så mørkere grønt utover sommeren, før det gulner og blir vakkert rødbrunt før bladskuddene felles hele.

Da får jeg prøve å plante det ut i bakgården som bonsai tre sammen med blåbær og kiwi busker. Jeg vil prøve å få til Dverg Moringa og bonzai av Noni treet inne i stuen. Dverg Moringa er sannelig ikke lett å få til. Frøene spirer lett, men etter tre forsøk har alle dødd inne i stuen med ca 20 grader vinteren gjennom. Omsider har jeg funnet ut at de små plantene må ha det ubehagelig varmt for å overleve inne. En amerikaner fikk det til å vokse ved å legge påskrudde juletrelys rundt potten der treet spirte. Da fikk han det til. En annen amerikaner som bor i Florida fikk til treet på friland i Florida, men det dødde helt tilbake til roten hvert år. Noni frøene har jeg ikke prøvd med foreløpig. De kan være lettere å få til. Ideen er å dyrke små trær på tereassen om sommeren som tas inn om høsten, vinteren og våren. Er treet først etablert, skal det tåle mer, jfr slutten av neste artikkel nedenfor.

Det lille urtidstreet som vokser på terassen er ihvertfall hardført. Nå i den kalde aprilvinden greier det seg bedre enn de små blåbærplantene jeg satte ut. De har begynt å få vakre høstfarger, mens de små plantene av bjørnebær, amur drue og vanngrana er de som greier seg best. De ser ikke ut til å generes av den kalde vårvinden og tror fortsatt at det er vår eller sommer. Det er litt overraskende at det greier seg bedre enn blåbærplantene av ulike typer Northern higbush. Dør de siste, får de bare dø. Overlever de ikke som små planter i aprilvinden uten kuldegrader, vil de kanskje heller ikke overleve en streng norsk vinter. Den lille fersken planten, "Prunus Persica Missour" står frisk og kraftig inne. Selv om den skal være hardfør har jeg ikke satt den ut når jeg ser hvordan blåbærplanter og valnøttplanter har taklet den kalde vårvinden. Sammen med sitron- og fikenplanter vokser den fint inne og settes først ut til sommeren.

Der er mange valnøttsorter, hvor den mest spennende er smørvalnøtt som jeg "stjal" noen av i botanisk hage i Oslo. Smørvalnøtt kalles også hvit valnøtt og skal visst ha den beste smaken. Jeg har tre små trær av svart valnøtt som også vokser inne. Det samme gjør det ene treet som spirte fra smørvalnøtten, eller er det en vanlig valnøtt som det står på det ene av to trær i botanisk hage. Det er vel like upreist som at en måke er en måke når der finnes minst 10 måkearter og minst 7 sorter valnøtter. Ihvertfall minnet (den ovale langstrakte) fasongen av de jeg sådde på smørvalnøtt. Jeg fikk 20 valnøtter fra en sørlending hvor vel 12 spirer. De minner om engelsk valnøtt. Det gjør ingen av de jeg hentet i botanisk hage i Oslo. Jeg hadde så mange planter som jeg ikke kan plante ut, så noen av dem ble plassert på terassen. De tålte heller ikke aprilvinden, og ble brune å stygge og trodde åpenbart at vinteren nærmet seg. Det enkleste hadde kanskje vært å ta en liten hardvedstikling (jfr video nedenfor om hvordan det kan gjøres) av treet, men det går ikke om alle som besøker botanisk hage gjør det samme. Nøttene som ligger på bakken blir ikke plukket. De bare ligger der og råtner, så de ble plukket med god samvittighet.

Kinastikkelsbær blir til kiwifrukt 15 juni 1959.

Jeg skulle en gang lage Hellstrøms taco med guacamole med stikkelsbær. Man finner ikke stikkelsbær i norske butikker midt på vinteren og som erstatning brukte jeg kiwi som på smak kan minne om stikkelsbær, selv om det er en annen plante. Personlig er det den beste tacoen jeg har smakt så kiwien ødela åpenbart ikke guacamolen. Vi kaller kiwifrukten for kiwi fordi new zealenderne som brakte den til landet i 1904 og som markedsfører den under navnet "Zespri" syntes den minnet om fuglen

Kiwi frukten ligner på fuglen den er oppkalt etter

med samme navn.

Its original name in Chinese, mihoutao — “macaque fruit” — refers to the monkeys’ love for it, according to the 16th century Chinese medicine encyclopedia, the Compendium of Materia Medica.

Newzealenderne foredlet frukten eller bæret som trivdes bedre på New Zealan enn i sitt hjemland Kina. Den grønne kiwien som vi kjøper i butikken er større enn de opprinnelige kiwibærene. Er det så unaturlig at kineserne har foredlet frem mange ulike typer? Hvor mange sorter "norske" stikkelsbær kjenner du? Ville du som profesjonell selger sendt frø av solbær om noen etterspurte frø av stikkelsbær? Kaller du solbær for sol eller blåbær for blå?

I understand there are some countries where people refer to the kiwifruit themselves as ‘kiwis’. I presume they also refer to grapefruit as ‘grapes’, and breadfruit as ‘bread’.

New Zealanders themselves NEVER refer to Kiwifruit as ‘Kiwi’… it appears to be a matter of convenience for foreigners to shorten the word Kiwifruit to ‘Kiwi’…

Kilde: Quora.

Frø direkte fra hestens munn ble kjøpt på Ali Express fra Kina.

Det hevdes at kimen til kiwiproduksjoen startet på New Zeland i 1904 da Mary Isabel Fraser tok med seg noen frø fra Kina og gav dem til bonden Alexander Allison som plantet dem på bondegården. Treet eller busken som egentlig er en slyngplante begynte å bære frukt eller mer presist bær i 1910. Den grønne Kiwien som vi kjøper i butikkene er med andre ord en foredlet New Zealandsk type. Den vi kjøper på verdensmarkedet er en B-sortering, da noen hevder at japanerne kjøper opp A-sorteringen. Foredlede planter er som regel mindre frøekte enn de om vokser vilt i naturen. Muligens er kiwi som dyrkes i Kina mer lik den opprinnelige ville planten. Jeg kjøpte 35 frøposer fra ulike forhandlere. Hva med kiwi som dyrkes i lange lyse nordiske somre?

Etter tre uker spirer nå flere kiwi frø som jeg skriver om i neste artikkel. Jeg hadde (gule, røde, hvite, blå og grønne) kjøpt fra ulike forhandlere på Ali Express. Ingen av forhandlerne skrev om hvordan frøene skulle såes. Noen kom i små plastposer med null informasjon, endog ikke om det var kiwi frø i posen. Kun en blank plastpose med frø inni. Heldigvis kjøpte jeg ikke andre små frø fra utlandet i denne perioden, så det er nok kiwi frø som jeg bestilte, men 100 % sikre kan man jo aldri være. Derfor er frøene uten informasjon sådd for seg selv for å holde kontroll på hva som kommer opp.

Jeg er også varsom med gaver og får frø (for eksempel lupiner) fra forhandlere med egen nettbutikk av arter som er svartelistet i Norge. Profesjonelle norske plantesentre er vel ikke bedre og selger i april 2018 barrøtter av svartelistete arter som Gulltorn ("Common gorse") og Sibirertebusk ("Siperian Pea"). Den første, med skarpe torner som berberris som også er svartelistet, er en vakker busk som pryder mange kulturlandsskap på de britiske øyer der den brukes som hekk og males opp som dyrefor. Fugler og smågnagere finner ly blant buskens torner. Den må være vakker som hekk tenkte jeg ved bare å kaste et blikk på noen bilder før jeg kjøpte en frøpose. Uten og sjekke videre kjøpte jeg også frø av nitrogenfiksereren Sibirertebusk. Om sommeren trenger mange planter overgjødsling av nitrogen og da må det være bedre å gjødsle med med lupiner og sibirertebusk enn kjemikalier, men begge er svartelistede planter. Dermed får jeg holde meg til brennesle som økologisk nitrogen gjødning. Den 24 april ble de små plantene av Gulltorn og Sibirertebusk kastet i varmkomposten hvor frø og planter neppe overlever. Det kan være bedre enn at de kastes i restavfallet da man aldri vet om de blir liggende i dagen på en søppelfylling der vind, fugler og dyr sprer dem. Uansett hadde ikke plantene tenkt å sette frø på flere år enda. Hvil i fred Gulltorn og Sibirertebusk, jeg legger resten av frøene i frøbanken i 18 kulldegrade der de kanskje kan leve i 100 år eller mer. Muligens finne norske myndigheter og andre etterhvert ut at det er viktigere å fokusere på andre ting enn invaderende planter. Noen planter vokser i symbiose, mens andre er antagonistiske og / eller allelopatiske. Bortsett fra Siktagran, spres de fleste planter før eller siden til omgivelser der de ikke kommer videre av ulike årsaker. Men man skal være varsom med planter som ikke finnes i landet, da de kan spre seg uhemmet om de ikke har topografi, miljø og andre planter som holder dem i sjakk.

"Gift from China - Please leave 5 stars. You have a friend in China". Ja det får vi håpe etter at dette eksperimentet er over. Jeg gir aldri stjerner på frø, da fristen for å rate en forhandler er gått ut når frøene ankommer og jeg har testet dem. Ikke alle spirer, men det kan som forklart nedenfor skyldes meg eller dårlig informasjon fra frøhandler. Noen går til butikken, kjøper noen kiwi, tar ut frøene og sår dem.

Det er ikke lett å få dem til å spire. Det er generelt vanskelig med små frø eller frø fra steinfrukter som det kan ta år før spirer, siden de kan ligge i dyp hvile.

Derfor testet jeg tre (fire) såmetoder:

  1. Sådd direkte i jord.
  2. Sådd i jord med hullete (så plantene får puste) plastposer over.
  3. Bløtlagt i sammenrullet toalettpapir og lagt i åpne små fryseposer i gjennomsiktlig ildfast skål som luftes daglig.
  4. Lagt minst en uke i lunkent vann og så lagt på fuktet toalettpapir og deretter sådd i jord.

Metode 2 ble bare testet på 4 poser, så der er resultatene usikre. Ingen frø har spirt etter fire uker fra de som ble lagt i jord med plast over. Heller ingen av frøene som ble lagt direkte i jord har spirt. Mye tyder på at metode 4 var marginalt bedre enn metode 3 til å få til hurtig spiring. Som regel søker jeg direkte på YouTube om jeg vil vite mer om hvordan man formerer planter fra frø, stiklinger og avleggere.

Men denne gang søkte jeg på Google på: How to grow kiwi from seeds og kom over artikkelen lenket til i punkt 4 ovenfor. Heldigvis får jeg si, for ellers er det ikke sikkert jeg hadde fått noen frø til å spire. Metode 3 testet jeg fordi jeg har sett at det er en mye brukt metode til å få andre typer frø, særlig steinfrukter (som også må kald og noen ganger varm stratifiseres) til å spire. En av de mange plantene som spirer er mye større og kraftigere enn de andre plantene. Kan det være en asexsuell (polyembronisk) formering (kloning) av morplanten, jfr. neste artikkel, der det er påvist at det kan produseres flere avkom av ett kiwifrø der det som spirer først og blir størst er den potensielle asexuelle reproduksjonen av morplanten. Det er dermed ikke sikkert at det som skrives på det danske diskusjonsforumet det vises til her:

Hvis man selv laver kiwi af frø skal du ikke regne med du får noget ud af dem. et frø er ikke det man regner som en kopi af planten. det kan det være men du skal jo have en HAN og en HUN plante ellers et det spild af tid. du ved ikke om det er en han eller hun før om MANGE år.

kiwi planter laver man som vegetativ formering d.v.s man klipper en 15–20 cm gren stump af og dypper i roddanner og sætter i et drivhus med høj fugtighed i SKYGGE. eller med en pose over der skal af i 5 minutter hver dag for at den ikke skal rådne.

er riktig. Jeg tenker også at om man lar mange nok planter vokse opp, vil man få noen som er gode. Noen kan endog være en bedre sort enn den frøene ble tatt fra. Det får vi aldri vite, da vi ikke kjenner morplanten frøene ble tatt fra.

Det er kanskje ikke så rart at metode 4 var god (best?). Når man dyrker spirer fra før går man frem på samme måte. Man legger frø i vann som skiftes hver dag for at frøene ikke skal bli angrepet av råte eller andre organismer. Etter en uke har man som regle små spirer. Jeg har lurt på om dette ikke er en metode som kan benyttes for hurtig spiring eller for brysomme frø i døp hvile (søvn). Ihvertfall har jeg fått bekreftet at denne metoden virker godt med små frø som kiwi frø. Og der er vi kanskje ved nøkkelen. Frøene er små og jeg kan ha sådd dem for dypt eller i feil jord (blomsterjord som virker godt nok på de fleste andre typer frø). En tommelfingerregel er at frø aldri skal såes dypere enn frøets diameter. Små jordbærfrø som liker lys skal endog legges på overflaten og vannes forsiktig ned i jorden. Jeg burde ha prøvd en femte metode, nemlig å legge frøene direkte på optimal (hva nå det måtte være for) kiwi jord og vanne frøene varsomt ned i jorden.

Vi trenger nok et større utvalg for å trekke sikre konklusjoner om hvilken metode som er best til å få kiwi til å spire fra frø på.

Mer om brysomme frø og hardvedstiklinger.

Generelt har jeg oppdaget at det er verre å få små frø til å spre enn store. Det kan skyldes at jeg vanner dem for mye slik at de råtner eller at de sås for dypt og mesteparten råtner. Jeg har lenge prøvd med å få til ulike amerikanske blåbær fra frø. Noen, men altfor få frø spirer. Etter min erfaring med kiwi frø, vil jeg neste gang jeg kjøper blåbærfrø så dem direkte på jorda og vanne den forsiktig nedi eller, jeg vil bruke den metoden som gav best spiring for kiwi førene. Blåbær vil ha sur jord, så jeg sår dem alltid i naturtorv (rhondodendronjord). Alle de videoene jeg studerer om å få blåbær til å spire fra frø påpeker at frøene må holdes fuktige, men ikke våte. Kan man klemme vann ut av jorden, er den for våt.

Noen gang er det enkleste om man kan ta avleggere av en busk, et tre eller en plante. Melon-, squash og gresskarfrø er store frø. De kan oppbevares opptil 10 år i kjøleskapet og de spirer etter få dager. Tomat-, paprika- og chillifrø er mindre frø, men også de spirer veldig lett. Ikke alt slår like lett rot som tomatstiklinger. Kutter man toppen, eller tar man en tyv, er det bare å kutte bort de største bladene, sette den i jord og så slår den rot etter noen dager. Avleggeren må holdes fuktig.

Ikke alle busker er like lette å formere som solbær og rips. Kutter man av en gren, i 45 graders vinkel der den skal settes i jorden, tar bor de fleste bladene eller skudden og setter grenen i jorden, kan jobben være gjort. I fuktig vær trenger man ikke vanne. Grenen slår fort rot og neste år har man forhåpentligvis en ny busk. Det er ikke så lett å ta avleggere fra blåbærbusker. Min datter har tre busker i hagen som jeg nå har beskjært og tatt noen avleggere (gjelder også avkuttede grener med noder) av. I bunn av en potte med hull har jeg lagt tørkepapir, sand og naturtorv og blandet noe av sanden inn i torva. Deretter har jeg skrapt bort noe av barken ved basis av avleggeren og stukket den i jord. Som ved frø, er det viktig å holde blåbærbusk avleggeren fuktig. Derfor har jeg stukke flere av avleggerne i jorda, og bundet en plastpose over. Jeg har har kuttet et lite hull i plasposen, der jeg daglig stikker inn en sprayflaske og sprayer litt vann over stiklingene. De har i dag første mai fine begynnende blader, så stiklingene trives utmerket i "mini-drivhuset". Min erfaring er at om man setter stiklingen for rask ut på friland, så dør noen siden rotsystemet enda ikke er godt nok etablert. Man er sjelden tolmodig nok når det gjelder formering av planter. Mitt inntrykk er at stiklingene skal stå opptil 2 måneder i dette mini drivhuset, så denne gang skal jeg være mer tolmodig før de settes ut.

Noen trær som for eksempel piltrær er like lette å få til å slå rot fra avkuttede grener som solbær- og ripsbærbusker. Jeg har et plommetre i hagen min med svært gode plommer. Det samme har to av mine døtre som sier at de får svært gode, men få plommer. Det gjelder nesten alle busker og trær at flere planter i samme slekt (en delmengde av en familier når det gjelder planter) ved siden av hverandre gir større, noen ganger dobbel avling på grunn av krysspolinering. Så nå har jeg prøvd metoden i denne

videoen for å klone tre ulike plommetrær og to epletrær. Grenene fra mintt plommetre har jeg allerede tatt ut og satt i en bøtte med sand og jord. Noen gror allerede med fine blader. I videoen demonstreres metoden på grener som allerede har blader og bladene, men ikke bladnodene fjernes. Jeg antar at dette også virker på grener med knopper nå tidelig på våren om man fjerner de fleste knoppene. Som alltid skraper jeg av litt bark ved basis når jeg tar harvedstiklinger. Og jeg jeg kutter alltid kuttet ved basis 45 grader for å få større snittflate, mens jeg kutter det 90 grader i toppen. Noen er svært harde når de fjerner blader og blomster. Ved å ta stiklinger av roser har jeg sett at noen kun lar ett blad eller en knopp stå igjen for å gi maksimal energi til å danne rot. Jeg lar alltid minst to knopper stå igjen, så jeg har en reserve om jeg greier å skade den ene. Er der blomster eller blomsterknopper på en plante fjernes alltid de. Det gjelder spesielt om man vil formere rhondodendron. Da skal man ta en bladknopp (bomsterknoppene er mye større) ved roten og behandle dem som jeg har behandlet blåbærstiklingene. Noen kutter endog de to eller tre gjenstående bladene i to for å konsentrere energien enda mer om å få dannet en solid rot. De stikkligene må også holdes fuktige, men ikke våte.

Hvorfor gå på plantesentre å kjøpe dyre trær og busker når du lett kan formere dem selv? Har du opplevd å gå på et plantesenter å kjøpe et nydelig frukttre i blomst som du betaler flere hundre kroner for? Treet greier seg fint den første sommeren og høsten, men neste år står det igjen en vissen busk eller et vissent tre som det ikke er liv i. Har du opplevd å kjøpe et pæretre som får nydelige blomster, men ikke frukt. Det har med krysspollinering å gjøre. Noen trær er ikke selvfertile og må ha bestøvere i nabolaget (mindre enn en km unna) for å sette frukt. Har du med misunnelse sett de fine plommene, eplene og pærene som naboen får. Hva om du har så godt nabolag at du kan spørre etter en kvist med minst en knopp, som du behanlder som vist i videoen ovenfor. Jo flere trær, dess mer frukt på alle i nabolaget. Noen trær må podes på en mer hardfør rot. Er det tilfellet, finner du nok om hvordan dette gjøres på nettet. Lykke til med formering av planter og busker. Ta gjerne med barna. De vil synes det er spennende og se at man kan stikke en gren av et solbærbusk i jorda, så har man neste år en liten busk. La barna gjøre det selv. Du må kutte snittet på skrått sa jeg til snart fire år gamle Julia. Slik morfor? Nei, slik - hun greidde det fint selv. Deretter rett i hennes lille bøtte med vann og så i en plastflaske med skrulokk som luftes hver dag til små blader er dannet. Deretter stikkes de små plantene direkte i en bøtte med godt fuktet jord og sand. Det er ikke verre enn at små barn greier det. Rothormener, trenger man det? Hittil har jeg greidd meg uten.

Vil du ha et hardført mandel-, aprikos- eller appelsintre, kan du kjøpe frø for er par hundrelapper på nettet og se om du får en polyembryonisk kloning av morplanten. Ta barna med på dette og lær dem om polyembroynisk formering før smarttelefonen og nettbrettet gjør dem spillegale eller de får firkantede øyne. Sibirsk mandel tåler 35 kuldegrader. Mandsursk aprikos tåler 45 kuldegrader og hardfør appelsin kan du lese om i neste artikkel. Der kan du også lese at mandel og sitrusfrukter er blant de beste kandidatene om du leter etter polyembryoniske frø. Du kan lære barna om filipine. Kjøper du en pose hasselnøtter eller mandler, er det stor sjans for at du finner 2 frø i et skall.

Jordbærplanter kan du bruke som markdekkere i asparges bedet, jeg har et bed med 6 sorter, to hvite, to grønne og to purpur. Noen jordbærplanter er bedre markdekkere enn andre, men de bør nok ikke såes / plantes før aspargesplantene er vel etablerte. Jordskokk er ypperlig espalier for bønner. Vanner og gjødsler du bra kan du få mye ut av et lite jordtykke eller terassen din. Jorbeær kan dyrkes tredimensjonalt i lommer på terasseveggen. Du kan kanskje foredle (gjødsle) ville jordbær som markdekkere i aspargesbedet. Hvis ikke skal typen "Baron Solemacher" passe godt som jorddekker. Der finnes også små jordbærplanter, for eksempel "White Soul" som bare blir 15 cm høy. Prøv deg frem hvilken type som passer best som markdekker. Jordbærplanter er enormt invaderende, så de kan fort ta over en hage. I min bakgård sprer to planter som jeg plantet for 2 år siden seg utover. Jeg har allerede gitt bort 25 stiklinger og jeg har mange flere som jeg skal gi bort i år. I min datters hage vokser ville jordbær som jeg vil ta vare på. Dersom de gjødsles blir de muligens større. Ville markjordbær, hvilke er bedre?

Så gjenstår det å se om man om 50 år kan dyrke ikke bare urtidstreet i Norge, men også kulturarvplanter av (mini-)kiwi busker og klimatilpassede moringa og noni trær. Det holder med en vinduskarm om du vil dyrke noe av din egen mat og planter inne skal forbedre luften, forebygge hodepine og gjøre deg bedre til sinns. Er de mulig å bruke planter i stedet for valium som lett antidepressiva? Er det mulig å plante arpikos-, fersken-, appelsin-, mandeltrær og druer i Finmark eller er sommeren for kort? Noen vosker ihvertfall i Sibir, Nord Kina, Mandsjuria og Mongolia, så da burde også noen vokse her. Det blir en oppgave for mattilsynet å sørge for at ikke Finmarksvidda dekkes av aprikostrær og samene begynner å eksportere aprikoser og mandler til søringene i stedet for reinskjøtt. Om reinen elsker blader av disse nye trærne, kan man slå to fluer i en smekk. Hvilke planter finnes i lukkede daler i Nord Korea om Trump nå greier å slå hull i muren som omkranser dette lukkede landet? Bildesøk på:

  • mandchurian apricot>
  • siberian almond tree
  • dwarf russian almond
  • dwarf moringa tree
  • dwarf noni tree

En søkemotor finner nåla i nettets høystakk. Finner du den i naturen?

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Polyembryonisk formering av planter og kloning.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 8 april 2018. Sist oppdatert 10 april 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Tvillinger, trillinger og filipine.

Mennesker får eneggede og toeggede tvillinger. De får også trillinger og firlinger. Mange nordmenn spiller filipine i julen. Store norske leksikon forklarer hva det vil si å spille filipine, men jeg finner ingen forklaring på det "norske" ordet polyembryonisk om jeg søker fritt på en søkemotor. Google viser resultater for det engelske uttrykket: polyembryonic. Der er en rekke treff. Wikipedia forklarer begrepet og man finner videoer som forklarer begrepet. Søker jeg på polyembryonisk .no får jeg kun ett treff på en side som inneholder følgende tekst:

... än vanlig förmåga att föröka sig tack vare den omständigheten, att den har polyembryonisk utveckling, vilket resulterar i, att av ett enda ägg utvecklas 10 — 14 steklar.

Det begrepet vi er ute etter er tydeligvis kjent i Sverige, i det minste kjenner man ordet. Polyembryoniske frø spiller en viktig rolle i planteforedling. Blant annet vil en av flere planter, ofte den første og største, være en "kloning" (asexsuell kopi) av morplanten. Noen ganger ønsker man genetisk variasjon når man sår et frø, men andre ganger ville det vært en fordel om man fikk en identisk kopi av morplanten. De som jobber med å formere planter selv, vet hva begrepet frøekte betyr. Å så frø av frøekte planter er vel det næremst man kommer kloning av planten uten å gå veien om stiklings eller avleggerformering. For noen ikke frøekte planter finnes der også en mer omstendelig metode.

Jeg vil klone morplanten via frø. Er det mulig?

For noen ikke frøekte planter er svaret ja. Som denne

videoen viser, bør man så ett frø i hver potte om man vil oppdage polyembryonisk formering der en av plantene som vokser opp kan være en kloning. Her

er en lengre video om samme tema som viser at man kan få 4 planter fra ett frø. Vanligvis får man et partall (2n) antall planter fra polyembryoniske frø. Det burde vært en oppgave for en student å undersøke om flere ("norske") ikke frøekte planter kan klones ved polyembryonisk formering? Hva med epler? Er det nok å skrelle det ytre skallet av 1000 eplekjerner for å se om kjernen inneholder flere frø å så disse? Det krever altså litt tålmodighet å teste om det er mulig klone et epletre eller andre ikke frøekte planter via frø.

Monoembryoniske og noen kjente polyembryoniske planter.

Søker du på Google på:

  • polyembryonisk .no (Første treff 10 april 2018).
  • polyembryonisk (Viser Google 10 april 2018 fortsatt resultater for polyembryonic).
Klikker du på lenken med tekst, Søk heller etter polyembryonisk, får jeg 10 april 2018 seks treff, der denne artikkelen fortsatt er første treff. De andre treffene viser at begrepet som nevnt ovenfor er kjent i Sverige. I det vitenskapelige miljøet kjenner man nok til fenomenet. Muligens har man et annet navn for det på Norges Landbrukshøyskole eller andre norske universiteter med botanikk og planter som fag. Jeg baserer min informasjon på det jeg finner ved å søke på polyembryonic og som nevnt finner jeg da en del om begrepet. I PDF dokumentet som kan lastes ned her, finner men blant annet dette:

Polyembryonate Crops

In fruit tree crops, polyembryony is also common and occurs in many crops; citrus (Frost 1938), mango (Sachar and Chopra 1957), Syzigium sp. (Narayanswamy and Roy 1960), kiwi (Crete 1944), almond (Kester and Gordzeil 1996), Fragaria sp. (Lebegue 1952) and peach (Toyama 1974). The occurrence of polyembryony depends up on species and varieties, in other words not all species of a genus exhibit polyembryony and not all varieties of a species show polyembryony and the reason could be genetic. Most of the citrus species show polyembryony, while C. medica (citron), C. grandis (pummel) C. latifolia (Tahiti lime) and C. nobilis (King mandarin) are monoembryonic. In mango, most of the varieties grown in coastal area show polyembryony.

Dermed kan det være fånyttes å lete etter polyembryoniske eplefrø som jo kan være monoembryoniske. Det er interessant at ferksen ("peach") som kan dyrkes i Norge er polyembryonisk. Det er kanskje ikke så overraskende at mandel ("alomond") som også kan dyrkes i Norge er det. Hva med (filipine og) hassel og "hardfør appelsin":

Hardfør appelsen | Trifoliate orange

Kilde: Wikipedia.

som også kan dyrkes i Norge? Selv om det er en hardfør appelsin, smaker den som en kryssning mellom sitron og grapefrukt og passer godt som syltetøy. Planten kan kaskje også tjene som rot som andre mer varmekjære sitrusfrukter kan podes på.

Her er en video om dyrke tropiske frukttrær i klimasoner med vinterfrost:

Den som intet våger å eksperimentere og feile og feile, vinner aldri. Før drivhusenes inntog i Norge, lagde man en varmbenk ved å legge (varm)komposten under jorden. Han har ihvertfall ikke problemer med å dyrke granatepletræer der det er frost. Jeg har 9 små planter av granateple som gror inne. Jeg får prøve å sette dem ut til høsten og se om de overlever om jeg pakker dem godt inn og beskytter jorden med (isopor?). Dersom den lille planten du plantet ut dør, er det ikke sikkert at den ikke kan vokse i hagen din. Første år er mest kritisk og da må noen planter beskyttes:

Kan man legge varmkomposten i en tønne / rør rundt stammen, der stammen selvsagt er beskyttet mot mikroorganismer? Husk at fantasi og forestilling kan være viktigere enn kunnskap. Det er nok en av grunnene til at få akademikere lykkes med å starte eget firme. De har for mange fordommer og motforestillinger. Ikke la deg knekke av den grå masse eller Janteloven. Der er et Mount Everest inni alle mennesker. Gid jeg var på toppen, er visst et sitat fra Ibsen som aldri fikk Nobels litteraturpris. Dante plasserte alle de han ikke likte (mobbere, folk med et ego omvendt proporsjonalt med kunnskaper og bedrevitere) i helvete i sin Guddommelige komdie. Jeg har plassert mange i mitt lille helvete der de ligger og kaver i jørma. "Alt av ånd vil opp og fram. Alt av troll vil trygt sitja" skrev Gardborg. Kål, kålrot og jordskokk (en gammel norsk plante hvis knoller i dag selges på gorumet restauranter, som ble erstattet av en mye mer usunn potet som heller ikke kan stå ute om vinteren) er forlengst kulturarvplante i Norge. Nå er det tid for andre, mer eksotiske.

Vikingprinsippet er å snu en ulempe til en fordel, så med aksellerert global oppvarming er det på tide å snu det til en fordel. Husk også at alle planter binder CO2. Livet er for kort til å sloss med det norske mattilsynet og andre vesener. Selv om man kan ta med seg planter på stilk ("cuttings") når man kommer fra utlandet, må plantene ha sertifisering for å importere avleggere og hydroponisk dyrkede planter til Norge. Er det noen som sjekker hvor mange planter med jordklump som daglig kommer i bil over den norske grensen, særlig nå om våren? Kan man stole på et sertifikat utstedt i utlandet? Det er på tide å få en stasjon langs grensen der planter kan sjekkes for de som driver seriøst med planter. Uansett, vil du dyrke, sitrusfrukter, mandeltre, ferskentre og kiwi slyngplanter her i landet, kan du importere 50 (maks grense) frøposer og se om noen av de plantene som kommer opp er en polyembryonisk kloning. Ta for all del ikke med deg poteter fra utlandet og sett dem i hagen. Det kan straffes med fengsel i inntil 2 år. Potetålen er nok sleipere enn de fleste skadelige organismer du kan få med å gjøre som hobbydyrker eller profesjonell potetbonde. Mer om noen enkle svært irriterende skadeorganismer i neste artikkel.

Vil man sjekke mange frø av en plante, kan jo frøene (masse)gjennomlyses. Noen frø (kiwi) er så små at det ikke er lett å se om de er polyembryoniske. Da må man kombinere gjennomlysning med forstørrelse. Det burde ikke være vanskelig å sjekke dette på Norges Landbrukshøgskole. De kan også ha sjekket det for det jeg vet.

Dere profesjonelle får ha meg unnskyldt for muligens å ha forvirret dere med begrepene monoembryonisk og polyembryonisk. Kjært barn har som kjent flere navn og man burde i det minste behandle polyembryoniske planter som kjære barn, da de i utlandet brukes i planteforedling. Som nevnt påstås det på nettet at "kloningen" kan ha bedre immunforsvar enn morplanten.

Hvordan spirer kiwi frø best?

Jeg har prøvd å få kjøpe mini kiwi planter fra utlandet. Mattilsynet godtar ikke planter med jordklump, men igjen hvor mange planter med jordklump tror du i disse dager passerer Svinsund med jordklump? Mange er nok uvitende om at det er ulovlig å ta med poteter og planter med jordklump fra Sverige. Andre bryr seg sikkert, ikke selv om de tar en risiko. Det er som kjent heller ikke lovlig å importere hydroponisk dyrkede barrøtter eller avleggere ("cuttings") fra utlandet selv om du kan ta med deg avkuttede blomster i baggasjen.

Dette er det tillatt å ta med inn i Norge for reisende uten krav om plantesunnhetssertifikat:

  • 5 potteplanter (stueplanter), unntatt «forbudsplanter»
  • 25 stk avskårne blomster 3 kg blomsterløk og blomsterknoller
  • 50 porsjonspakninger av hagebruksfrø
  • 10 kg frukt bær og grønnsaker, unntatt poteter

Hva om du importerer 25 avskårne blomster av mini kiwi busken? Hva med en liten mini kiwi plante i potte som du påstår er en stueplante? Det er den vel strengt tatt helt til du planter den ut på friland. Omgåelsene virker opplagte for den som vil. Jeg importerte heller 35 pakker kiwi frø av ulike sorter, noen med flere enn 100 frø, så nå har jeg sådd flere tusen mini kiwi frø på ulike måter for å teste hvilkem måte som gir best spiring. Frøene ble delt i omtrent 4 like deler og følgendme metoder ble valgt:

  • Sådd direkte i jord.
  • Sådd i jord med hullete (så plantene får puste) plastposer over.
  • Bløtlagt i sammenrullet toalettpapir og lagt i åpne små fryseposer i gjennomsiktlig ildfast skål som luftes daglig.
  • Lagt minst en uke i lunkent vann.

Samtlige frø ble satt til spiring varmt på badet. Muligens er det dumt, ettersom kiwi kan være svært hardfør og tåler nedtil -45 kuldegrader (sibirsk mini kiwi). Jeg har best erfaring med å få bjørnebær til å spire inne om frøene sås direkte i jord og settes på et kaldt sted. Hvis det også gjelder kiwi, kan jeg ha ødelagt flere tusen frø. Jeg får ihvertfall testet hvilken av de fire metodene som gir best resultat, om frøene spirer etter ca tre uker som det hevdes i den informasjonen jeg har skaffet meg at de skal gjøre. Spirer mange frø, har jeg tenkt å sette ut de fleste plantene og se hvilke som gir god frukt. Frøsåing gir genetisk varisjon og noen frø kan gi bedre bær enn morplanten. De fleste kiwi sorter trenger en han og (10) hunplante(r) for å gi frukt. Det er ikke vanskelig å skille han fra hunblomster, så får man mange hanplanter, kan noen av dem gis bort som prydbusker (for de er vakre) eller kuttes ned. Blant de tusener av frø jeg har sådd, kan noen endog være en polyembryonisk kloning av morplanten. Her gjelder vel de store talls lov om at sannsynligheten for at så skjer konvergerer mot 1.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Økologisk skadedyrbekjempelse.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 8 april 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Råd for hobbydyrkere.

Selv om denne artikkelen først og fremst er rettet mot hobbydyrkere av planter, kan den også brukes i det profesjonelle landbruket. Poenget er imidlertid at vi ikke nevner plantevermindler som krever autorisasjon. Det krever noen sprøytemidler.

Vår erfaring er at chilli og paprika planter er spesielt utsatt for angrep av lus. Følger man ikke med, kan lus ødelegge de plantene man omhyggelig har strevd med å dyrke frem. Særlig om man tar planter inn om høsten kan man få med uønskede skadedyr på neste sesongs planter. Det beste er å unngå å ta inn planter om høsten, og rengjøre alle potter og kar som gjenbrukes (merk at gjenbruk er bedre for miljøet en resirkulering) omhyggelig. En lus som er på størrelse med et knappenålshode kan ødelegge neste års planter, særlig chilli og paprika planter som de ser ut til å elske. Tomatplanter er på alle måter takknemlige, da lus ikke trives på tomatplanter.

Dyrker man chilli og / eller paprikaplanter under vekstlys inne til neste vår, er det et godt råd å skylle plantene under rennende kaldt vann når man vanner dem. Lus trives ikke med kaldt vann. Gjør man den jobben grundig, er det ofte nok til at lus ikke formerer seg på plantene. De få lusene som eventuelt kommer på plantene skylles også bort når man skyller planten. Det er viktig å skylle undersiden av bladene godt, da lusa trives godt der. Snu planten (med potte) på hodet og hold stengelen forsiktig mellom pekefinger og langfinger og begynn med å vanne undersiden av blandene. Deretter skylles oversiden av blandene. Har man fått lus på planten, er en slik vanning et par ganger i uken ofte nok til å holde lusa borte og til slutt ta knekken på den. Så følg hele tiden med på utviklingen av planten og se om den er angrepet av lus. Har du litt dårlig syn, må du studere planten under forstørrelsesglass. Da vil du straks se om planten er angrepet av lus og du kan simpelthen ta knekken på den ved å skylle den bort.

Et år tok jeg inn en chilliplante som jeg ville fortsette å dyrke inne. Den ble så angrepet av lus at jeg lette desperat etter en metode til å ta knekken på lusa. Såkalte kjerringråd, om å vanne planten med en blanding av vann, grønnsåpe, rapsolje, bakepulver og oppvaskmiddel hjalp ikke meg. Jeg tok knekken på de få plantene jeg ville la overvintre inne den vinteren. Behandlingen var nok for tøff for plantene og jeg kastet dem i komposten. Der er nok de som får denne metoden til å virke, da vann og rapspolje er noe som brukes i økologiske spraymiddel mot lus.

Nå finnes der en miljøvennlig mer effektiv måt å kvitte seg med lusa på. Mattilsynet har utarbeidet en liste av preparater som kan tillates brukt i økologisk landbruk. Jeg ringte og spurte såvel Plantasjen og Felleskjøpet om de hadde organiske midler til bekjempelse av lus. Ingen av dem hadde det sa den jeg snakket med på telefonen, selv om begge har en enkel effektiv spray som består av pyretriner og rapsolje. Det var nok min feil. Jeg skulle spurt etter økologiske spraymidler eller muligens kjenner ikke de ansatte de produktene de selv har. Det samme skjedde da jeg skulle ha naturtorv med lav Ph til å så blåbærfrø i. De hadde ingen sur jord. Men de selger rhododendronjord som nettopp er slik jord blåbær trenger. Hva kan man forvente av de som jobber på et plantesenter eller Felleskjøpet?

Såvel Plantasjen som Felleskjøpet selger Spray mot skadeinsekter og bladlus som skal holdes utilgjengelig for barn og som i følge varedeklarasjonen kun inneholder pyretriner: 0.0045 g / l (0.01 % w/w) og rapsolje 8.25 g / l (0.832 % w/w). Samme sprayboks er 50 kroner billigere på Felleskjøpet enn på Plantasjen. Studerer du listen utarbeidet av Matillsynet ovenfor, ser vi at dette ikke er den sterkeste økologiske sprayen som inneholder pyretriner (se semantiske lenker nedenfor for ytterligere forklaring). Så får du selv vrudere hvilken metode du bruker om bladlus angriper plantene dine.

Toppen på latskap er å gjøre alt riktig første gang og det er å unngå skadedyr på plantene. Skylling av plantene i rent kaldt vann kan være godt nok om uhellet er ute og man får bladlus på plantene.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Hva er kulturarvplanter?

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 7 November 2017. Sist oppdatert 8 april 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Gen modifisert frie planter og frø.

Der er så mange begreper om planter og dyr. La oss begynne med å ta tyren med hornene. Vi skyr genmodifiserte planter som pesten. La det og med en gang være sagt at vi kjøper frø i utlandet, men ikke hos forhandlre som selger frø av genmodifiserte planter. Kjøper du frø på eBay eller Ali Express, vil du se at der er noen som påstår at de selger blå jordbær. Så vidt forfatteren av denne artikkelen vet finnes der heller ikke genmanipulerte blå jordbær så kommer du over en som selger blå jordebær, er det et tegn på at vedkommende ikke er seriøs. Vi har kjøpt planter på eBay, men aldri av noen som selger frø av genomodifiserte planter. Men helt sikker kan man ikke være. Har du god greie på planter vil du se hva som kommer opp. Det første vi ser etter er altså forhandlere som bruker forkortelsen NON GMO (Non Genemodified). Vi har kjøpt tomatfrø på eBay med "heirloom seeds" i tittelen. Vi vil ikke ta det for god fisk, men tomatene er høsten 2017 de beste i vår samling av tomater. De er bedre enn de kirsebærtomatene vi avlet frem av frø kjøpt i Norge og som en som fikk overskuddsplanter skriver dette om:

... så er det helt uttrolig mange små kjempegode tomater til nytelse ...

Vil bare si at vi har forsatt mange tomater og spiser friske hver dag. Det er så deilig Jeg ønsker meg samme deilig tomathøsten neste år og vil veldig gjerne bestille av deg til neste år.

Andre likte veldig godt de gule som vi ikke sådde frø av i 2017. Siden så mange satte pris på de ulike tomatene får vi dyrke litt flere typer neste år. I alt spirer 33 sorter under vekstlys i begynnelsen av april 2018. De aller første, minitomaten "Tiny Tim", som vi sådde så tidlig som 16 januar 2018, står nå med grønn tomatkart. Omtrent halvparten av de typene vi dyrker er kulturarvtomater.

Økologiske planter og frø av slike planter.

Begrepet økologiske planter, hva er det? Hva er en økologisk asparges eller en økologisk brennesle? Er aspargesene som vokser vilt på Jeløya økologisk? Er den økologisk om den vokser der bonden gjødsler jorden med kunstgjødsel? Hva om han gjødsler den med kumøkk? Hva med brenneslen nabokona dykrer i kasser hagen og gjødsler med egenprodusert kompost? De må da være økologisk dyrket. De fleste vil hevde at planter som vokser vilt i naturen vil være økologiske om de gror der naturen driver sin egen kompostering med vissent gress, greiener og løv. Men er de virkelig økologiske om de vokser langs en traffikert motorvei, med utslipp av alle typer miljøgasser og svevestøv av asfalt og slitte gummidekk?

Organiske planter og frø av organiske planter.

Andre bruker begepet organiske planter som er planter som vokser i jord som ikke er tilsatt kunstgjødsel. Da jeg som ung leste en bok fra Landbruksskolen på Ås ble det hevdet at den beste gjødselen var en kombinasjon av kunstgjødsel og naturgjødsel og den filosofien har jeg siden levd etter. Hadde jeg hatt nok organisk kald- eller varmkompost i min hage, ville jeg muligens ikke brukt kunstgjødsel i det hele tatt. Kunstgjødsel består av døde kjemiske stoffer som fosfor og nitrogen, men det er næringsstoffer som naturen trenger. Å dyrke planter i jord som kun gjødsles med kunstgjødsel er aldri aktuelt. Jeg tar vare på alt organisk materiale. Kun hageavfall, greiner, kvister og gress og løv legges i kaldkomposten. I varmkomposten, der ugress og skadedyr dør legges husholdningsavfall og litt brun papp. Der blir alt raskt til jord. Innholdet av kunsgjødsel reduseres og en dag har jeg gjerne nok naturgjødsel i form av egenprodusert kompost til kun å bruke den når plantene gjødsles. Å kun bruke naturgjødsel er ikke som nevnt ikke aktuelt. Komposten gir de mikroorganismene og det livet jorden trenger.

Kulturarvplanter.

Jeg kan ikke hevde at jeg bare dyrker kulturarvplanter. Jeg kaller det kulturarvplanter om det står det på frøposen som er kjøpt av en forhandler jeg stoler på.

Where did the term "Heirloom" plants begin?

The term "Heirloom" applied to plants was apparently first used by Kent Whealy of Seed Savers Exchange, who first used "heirloom" in relation to plants in a speech he gave in Tucson in 1981. He had asked permission to use the term "heirloom" from John Withee, who had used the term on the cover of his bean catalog. John said sure, that he had taken it from Prof. William Hepler at the University of New Hampshire, who first used the term "heirloom" to describe some beans that friends had given him back in the 1940s.

Seed Savers Exchange sier at de har mer enn 25,000 sjeldne "heirloom seeds" i sin frøbank. Står det "heirloom" på en pose med frø vi kjøper fra dem, vil vi følgelig kalle plantene kulturarvplanter om de overlever den norske våren og sommeren.

Åpent pollinerte planter.

Et annet begrep som brukes mye er åpen pollinerte planter. Det er frø av planter som er pollinert av vind og innsekter. Det er det vi fokuserer på, frø fra åpen pollinerte planter dyrket fortrinnsvis i jord gjødslet med egneprodusert kompost, men et lite innhold av kunstgjødsel. Dersom tomatplanter spirer av seg selv et sted vi året før hadde tomatplanter, føyer vi til gjennom vinteren. Tomater falt altså til jorden i fjordårets sesong og sådde seg selv neste år. Dersom vi med stor sikkerhet vet at vi har kjøpt frø av kulturarvplanter ("heirloom seeds"), vil vi føye til Kulturarv på posen vi oppvevarer i vår frøbank. Merk at kulturarvplanter er åpent pollinerte planter, men alle åpent pollinerte planter er selvsagt ikke automatisk kulturarvplanter. Kulturarvplanter kan ha gått i arv fra generasjon til generasjon, noen endog fra Vikingtiden eller lenger tilbake. Frø av plantene mor eller far har dyrket i 30 år kan ikke betegnes som kulturarvplanter, mend de bestemor og bestefar dyrket for over 50 år siden kan kalles kulturarvplanter. Ordet arv ("heir") er altså ikke tilfeldig valgt. Plantene som kom med munkene, løvetannen som ble importert til landet av en hollender eller engelskmann er selvsagt kulturarvplanter.

Hva er HEIRLOOM tomater?

Heirloom-tomater har blitt veldig populært å dyrke i de senere år og har blitt mer tilgjengelig for "allmenheten", men enkelte sorter kan være sjeldne og vanskeligere å få tak i.

Heirloom-tomater (uttales [èr luum]), til norsk oversatt til kulturarvs-tomater. Det ligger i ordet at dette er sorter som er dyrket gjennom generasjoner, gjerne for spesiell interesse til å bevare sorten. En heirloom-tomat er selvpollinerende, dvs. st sorten er frø-ekte. Det betyr at man kan samle frø fra disse sortene og få samme resultat som "morplanten".
Det er en bra beskrivelse av det vi benevner kulturarv tomater. Presist mener noen at de må ha vært dyrket i minst 50 år for å kunne kalles "heirloom". Mer er skrevet om dette og andre begreper i de artiklene du finner i den semantiske lenkesamlingen.

Spirer og mikrogrønt hele året.

Det er 8 november 2017 og de fleste plantene har sluttet å vokse i hagen. Noen som jordskokken har for lengst visnet. Jordskokken oppbevares som svartrot og havrerot best der den står, i jorda.

Noen salatplanter vokser fortsatt selv om det har vært noen netter med mild frost. Salatsennep, også kalt "medisinplanten" spirer på nytt fra frø som falt fra belgene som ble høstet inn i august / spetember. Salatsennep er en av de letteste plantene å dyrke ute, inne eller som spirer. Isop, peppermynte, lavendel, dill og to typer tagetes vokser også i denne milde høsten og plukkes til temiksen som jeg koker med ingefær (se siste video nedenfor) og tørkede løvetannblader i en stor kjele i 2 timer og helles over på flasker som settes i kjøleskapet og drikkes i løpet av en uke. Som søtningsmiddel bruker jeg kokosa eller bjørkesukker.

Om det er frø fra kulturarv eller andre planter, så er det meget enket å dyrke spirer og mikrogrønt på kjøkkenet. Barn vil elske dette, ettersom resultatet viser seg så rakst. Det er så enkelt at barn vil greie det hele alene etter et litt trening. Alt du trenger er et syltetøyglass

eller en godt rengjort plastikkflaske. Du trenger frø, vann og rensing av frøene og spiren to ganger til dagen, gjerne morgen å kveld.

Denne videoen fokuserer på dyrking av mikrogrønt.

Her er en mer komplett måte å dyrke spirer på, enten i jord eller vann.

Vi avslutter mer en mer eksotisk måte å dyrke ingefær på:

Det er bare fantasien som bestemmer hva du bruker spirene til. Blir de dårlige kan du kaste dem i kaldkomposten der de kan fortsette og vokse til planter som gir deg nye frø. Blir de for store eller gamle, kan du putte dem i mikseren og lage en grønn juice eller blande dem med grønnsaker og eller frukt.

Så lett kan det være å dyrke dine egen valnøttrær om du har nøtter som ikke har tørket ut. Flyter de når du legger dem i vann, er frøene døde.

Du trenger ikke nødvendigvis så dem i poser, eller bokser og kaldstratifisere dem for 3 månender i kjøleskapet. I en normal vinter kaldstratifiseres de naturlig ute i jorden.

Siden det er svart november, avslutter jeg denne artikkelen med et dikt, "Tir n'a Noir", skrevet av min tidligere lærer Kolbein Falkeid og her fremført av Vamp fra min hjemby, Haugesund. Kos deg med det mens spirene gror.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /